Velg land eller region

Du er i Norway (Norsk)

Utnytte kraften i tiltak for forebygging og behandling av trykkskader/-sår


av Sharon Maris, direktør Global Medical Affairs for trykkskadeforebygging  

Oppdag ny innsikt fra vår kliniske ekspert om viktigheten av tidlige, individuelt tilpassede tiltak for forebygging og behandling av trykkskader. Utforsk hvordan de nyeste evidensbaserte retningslinjene, anbefalingene og ekspertuttalelsene har som mål å forbedre resultatene for både pasienter og helsevesenet.

På grunn av de mange faktorene som påvirker trykkskader, er forebygging fortsatt en kritisk prioritet for å minimere både forekomsten og alvorlighetsgraden. Effektive forebyggingsstrategier krever en omfattende, pasientsentrert tilnærming som inkluderer grundig risikovurdering, individuelle reposisjoneringsrutiner, evidensbaserte hudpleierutiner, egnet valg av madrass og kontinuerlig opplæring av personalet. Viktige tiltak fokuserer på å lindre trykk, omfordele belastning, opprettholde vevsperfusjon og optimalisere ernæringsstatus. I tillegg er det viktig å øke bevisstheten hos pasienter og pleiere, fremme tverrfaglig samarbeid og følge evidensbaserte retningslinjer for å styrke forebyggingsarbeidet og forbedre de kliniske resultatene. 

Arjo er en bransjestøttespiller av STOPP trykkskade-dagen og arbeider for å styrke helsepersonell i arbeidet med å forbedre utfallene innen trykkskadeforebygging med en rekke alternativer som muliggjør effektive tiltak, fra trykkavlastende madrasser og reposisjoneringssystemer til programmer for trykkskadeforebygging. 

Det sier seg selv at alle tiltak for å forebygge trykkskader må baseres på den nyeste evidensbaserte veiledningen og koordineres av det tverrfaglige teamet. International Guideline – Prevention and Treatment of Pressure Ulcers/Injuries (Internasjonale retningslinjer – Forebygging og behandling av trykksår/trykkskader) er siden 2009 utarbeidet av European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP), National Pressure Injury Advisory Panel (NPIAP) og Pan Pacific Pressure Injury Alliance (PPPIA), i samarbeid med tilknyttede organisasjoner. Kontinuerlig utvikling av 2025-retningslinjene har ført til den fjerde utgaven, for første gang utgitt som en «levende retningslinje», tilgjengelig på nettstedet The International Guideline.  

De nye internasjonale retningslinjene gir flere detaljer utover anbefalinger om god praksis. For første gang ble evidenssikkerheten vurdert ved hjelp av GRADE, noe som resulterte i mer betingede anbefalinger som understreker behovet for klinisk vurdering og kontekstspesifikke beslutninger.  

Denne artikkelen fokuserer på å gi et sammendrag av prinsipper for god praksis knyttet til individuell reposisjonering som en del av forebygging og behandling av trykkskader. 

Tiltak som reposisjonering som en del av forebygging og behandling av trykkskader

Vi begynner med anbefalingen om god praksis, R1, som sier at:

R1:«Det er god praksis å reposisjonere personer med risiko for trykkskader, uavhengig av hvilken type trykkavlastende madrass som brukes. Intervallet mellom reposisjoneringer kan justeres avhengig av madrassens trykkfordelingsevne og personens respons. Men ingen trykkavlastende madrass kan helt erstatte reposisjonering¹.»

For de som har eksisterende vevsskade er dette ytterligere avklart, i et forslag med lignende råd i anbefalingen om god praksis, R4: 

R4: «Det er god praksis å reposisjonere alle personer med eller uten risiko for trykkskader ved hjelp av et individuelt tilpasset regime¹.» 

Noen viktige lærepunkter fra disse evidensbaserte prinsippene for god praksis: 

  • Hvis en person har risiko for eller har eksisterende hudskade, må vedkommende reposisjoneres (på egen hånd eller med assistanse) uansett hvilken madrass vedkommende ligger på. Ingen trykkavlastende madrass kan helt erstatte reposisjonering. 
  • Det finnes ikke noe forhåndsbestemt reposisjoneringsintervall, og selv om madrassen kan tillate justering av intervallet, må vi overvåke og observere personens respons for å vurdere effektiviteten og justere intervallet deretter. 

Hva menes med «den enkeltes respons for å vurdere effekt»?

Dette kan fastslås gjennom flere tiltak, inkludert visuell vurdering av hudvev, pleiemål, komfortnivå og søvnmønster. Uansett om personen har risiko for eller har eksisterende hudvevsskade, gir anbefalingen om god praksis, R6, ytterligere anbefalinger for dette: 

R6: «Det er god praksis å vurdere tegn på tidlig hud- og vevsskade, som kan bety at personen trenger hyppigere reposisjonering eller annen foretrukket posisjonering som ikke berører de skadede områdene¹.» 

Som en påminnelse om hva en fullstendig omfattende vurdering omfatter, dekker anbefalingen om god praksis R5 dette i detalj: 

R5: «Det er god praksis å etablere passende og individuelt tilpassede reposisjoneringsintervaller basert på en grundig vurdering av hver enkelt person: 

  • aktivitets- og mobilitetsnivå
  • evne til å reposisjonere seg selv
  • hud- og vevstoleranse
  • klinisk tilstand
  • komfort
  • søvnmønstre
  • pleiemål, og
  • støtteunderlaget for hele kroppen som benyttes»¹

Pleiemål er de spesifikke kliniske og personlige resultatene som en pasient ønsker å oppnå under en pleieperiode. Disse bestemmes gjennom en felles beslutningsprosess med helseteamet.

Faktorer som må tas i betraktning ved planlegging av hyppighet av resposisjonering av personen

Når vi vurderer et reposisjoneringsregime, inkludert hvordan man skal reposisjonere personer når de er i risiko eller har eksisterende hudvevsskade. Anbefalingen om god praksis R2 foreslår:

R2: «Det er god praksis å reposisjonere personen slik at man oppnår optimal avlastning av trykkpunkter og maksimal omfordeling av trykk¹.» 

I tillegg, som forklart i anbefalingen om god praksis R3:

R3: «Det er god praksis å bruke spesialutstyr som er utviklet for å redusere friksjon og skjærekrefter ved reposisjonering av personer. Hvis manuell håndtering er nødvendig, bør teknikker som minimerer friksjon og skjærekrefter brukes¹.» 

Dette kan omfatte bruk av friksjonsreduserende glidelaken eller glidelaken i kombinasjon med pasientløftere og seil. Institusjonens pasienthåndteringsutstyr kan spille en viktig rolle i den overordnede strategien for trykkskadeforebygging, i tillegg til å forbedre komforten og verdigheten under reposisjonering. 

Les mer om Arjos pasienthåndteringssystemer her  

Når vi vurderer å kombinere reposisjonering med en trykkavlastende madrass, kan vi se på GPSR1, hvor det står at «ingen trykkavlastende madrass kan erstatte reposisjonering helt». GPSR7 gir ytterligere informasjon om reposisjoneringsregimet: 

R7: «Vi foreslår at reposisjonering med to- eller tre-timers intervaller kan benyttes for de fleste personer med risiko for trykkskader, dersom de i tillegg ligger på en egnet trykkavlastende madrass som gir støtte til hele kroppen¹.» 

I tillegg foreslås det i forklaringene i R7:

  • «Tilpass hyppigheten av reposisjonering etter pasientens behov, basert på en klinisk vurdering, som angitt i retningslinjene for god praksis. 
  • Kritisk syke personer eller andre med systemisk hypoperfusjon eller sjokktilstander kan ha behov for hyppigere, trinnvis reposisjonering, og supplering av full kroppsreposisjonering med assisterte små endringer i kroppsstillingen. 
  • Personer som mottar palliativ pleie eller pleie ved livets sluttfase, bør gis muligheten til å skifte stilling med intervaller som er best tilpasset deres pleiemål og komfortbehov, og med full kjennskap til risikoen for trykkskader som oppstår ved mindre hyppig reposisjonering¹.» 

Retningslinjene tar opp spørsmålet om muligheten for å øke reposisjoneringsintervallene utover 3 timer for personer med risiko for trykkskader i GPS R8: 

R8: «Vi anbefaler ikke å forlenge reposisjoneringsintervallene rutinemessig til fire, fem eller seks timer for personer med risiko for trykkskader¹.» 

Forklaringen i denne GPS-en er viktig fordi den sier: 

«Progressiv forlengelse av reposisjoneringsintervallene kan være egnet for noen personer, basert på en redusert risiko for trykkskader, økt kapasitet for effektiv selvreposisjonering og opprettholdelse av normal hud- og vevsstatus¹.» 

Den individuelt tilpassede tilnærmingen, sammen med pleiemålene, er nøkkelfaktorer i den felles beslutningsprosessen. 

Det diskuteres ofte hva som skjer når personen er for ustabil til å oppnå fullstendig reposisjonering med de intervallene som er avtalt som en del av pleieforløpet. Dette sees vanligvis i intensivbehandlingsmiljøer, og GPS R9 ser på dette: 

R9: ‘«Det er god praksis å starte med hyppige, små og trinnvise bevegelser (mikrobevegelser) i kroppsstillingen hos kritisk syke personer som er for ustabile til å følge et vanlig reposisjoneringsregime, og å supplere regelmessig reposisjonering med dette¹.» 

Sideveis reposisjoneringsvinkler og sittende stilling i sengen

Noe vi ofte diskuterer, er hvor mye vi må vende personen når han/hun legges i sideleie for å omfordele trykket. I tillegg til dette spørsmålet, bør man også vurdere hvor høyt pasienten bør settes opp i sengen for å forebygge trykkskader. Et par viktige anbefalinger om god praksis dekkes i R10 og R11:   

R10: «Vi anbefaler å bruke 30-graders sideleie for å forebygge trykkskader hos personer som har risiko for å utvikle slike skader¹.» 

Avklaringene gir nyttig informasjon om maksimal avlastning, spesielt for personer med høyere BMI og barn under ungdomsalder: 

  • Tilpass vendingen for å sikre maksimal avlastning av både korsbenet og hoften. 30-graders sideleie kan være vanskelig å opprettholde eller ikke gi tilstrekkelig avlastning av korsbenet hos personer med høyere kroppsmasseindeks. Endring til 40-graders sideleie kan være nødvendig. 
  • Hos små barn tilsvarer en 30-graders vending en fullstendig kroppsvending på grunn av den mindre kroppsbredden deres. 

R11: «Vi foreslår at hodeenden holdes hevet 30 grader eller lavere for å forhindre trykkskader. I noen kliniske situasjoner kan det imidlertid være nødvendig å heve hodeenden høyere (f.eks. for personer med høyere risiko for aspirasjon)¹.» 

Denne anbefalingen om god praksis er viktig for helsepersonell som forstår at andre kliniske hensyn kan ha høyere prioritet, og det anbefales ikke å bruke vinkler lavere enn 30 grader. Her kan en gjennomgang av implementeringshensynene virkelig være til hjelp, da de foreslår flere tips. I dette tilfellet er ett av forslagene å revurdere den trykkavlastende madrassen og/eller heve lårområdet for å minimere forskyvning eller migrasjon nedover sengen, som er forbundet med økt skjærekrefter som bidrar til skade på hudvevet. 

I kapittelet om reposisjonering i de internasjonale retningslinjene¹ henvises det mange ganger til vurdering og revurdering av trykkavlastende madrass som er i bruk. Det er like viktig å gå gjennom neste kapittel i retningslinjene, «Trykkavlastende madrass»², da det omhandler trykkavlastende madrasser som gir full kroppsstøtte for trykkskadeforebygging. Alternativt kan du se webinaret som utforsker både kapitlene om reposisjonering og madrasser mer detaljert her 

STOPP trykkskade-dagen 2026

Den årlige bevissthetsdagen i november har som mål å lære offentligheten, fagfolk og politikere om trykkskader og hvordan de kan forebygges. 

I år vil kampanjen fokusere på koordinert handling og bevegelse. Trykkskadeforebygging handler ikke bare om fysiske bevegelser, f.eks. reposisjonering, men også andre emner som kliniske tiltak (beslutningstaking), teamhandlinger knyttet til samarbeid på tvers av yrker, opplæring om beste praksis og pasientbevegelser, slik at de kan være aktive partnere i egen pleie. 

Styrker helsepersonell med evnen til å forbedre strategiene for tiltak

Arjo MOVE-programmene (Mobility Outcome Value Engagement) er utformet for å utruste helsepersonell med verktøy og kunnskap til å fremme forbedringer mot både kliniske og driftsmessige mål. 

MOVE-programmet for trykkskadeforebygging drives av institusjonsdata, kombinert med opplæring og vår ekspertise, for å samarbeide om kulturendringer og oppnå reduksjon av sykehuservervede trykkskader.  

Les mer om Arjos MOVE-programmer her 

Last ned

For å hjelpe til med forståelsen av valg av trykkavlastende madrasser, har Arjo to referansedokumenter som skal bidra til å utdanne og informere om klinisk beslutningstaking. 

Vitenskapen bak trykkavlastende madrasser: Last ned 

Dette kliniske sammendraget tilbyr en innføring i den viktigste patologien som ligger til grunn for utviklingen av trykkskader. Den vurderer trykkavlastende madrassers rolle i strategier for trykkskadeforebygging og -behandling, og undersøker hvordan madrassens designegenskaper kan påvirke den generelle produktytelsen, samtidig som den fremhever hvor viktig det er å måle kritiske ytelsesegenskaper for å støtte og informere klinisk beslutningstaking. 

Vurderinger ved valg av trykkavlastende madrass:Last ned 

Trykkavlastende madrasser er et avgjørende element i en individuelt tilpasset, omfattende plan for trykkskadeforebygging. Med den felles forståelsen av at «ett produkt ikke passer for alle», gir dette sammendraget en innføring i vanlige temaer som bør vurderes når man velger en passende madrass basert på en persons behov for trykkfordeling. I tillegg forklares testing av ytelseskarakteristikker og hvordan dette kan brukes til å støtte beslutningstaking. 

Se webinarserien om forebygging av trykkskader

Del én: The Pressure Injury/Pressure Ulcer (PI/PU) Prevention Maze (forebyggingslabyrinten for trykkskader): Navigating the Role of Support Surface Technology (forstå rollen til madrassteknologi), av Sharon Maris, direktør for Global MedicalAffairs for PressureInjuryPrevention hos Arjo 

I dette webinaret presenterer vi en oversikt over utviklingen av trykkskader, inkludert innsikt relatert til kaskaden ved utvikling av trykkskader. Forklar den grunnleggende informasjonen om madrassteknologier og diskuter testing av trykkavlastende madrasser og den kliniske relevansen. 

Se webinar 

Del to: An IndividualisedApproach to Support SurfaceSelection (en individuell tilnærming til valg av trykkavlastende madrass), av Sharon Maris, direktør Global MedicalAffairs for trykkskadeforebygging hos Arjo 

Dette webinaret utforsker valg av trykkavlastende madrass, inkludert funksjoner som kan spille en ekstra rolle i trykkskadeforebygging og faktorer som kan påvirke ytelsen mens produktet er i bruk. 

Se webinar 

Del tre: Informed Clinical Decision Making (informert klinisk beslutningstaking): An Introductory Exploration of the Repositioning and Full Body Support Surface Chapters from the Pressure Injury/Ulcer Prevention and Treatment Guidelines 2025 (en innledende utforskning av kapitlene om reposisjonering og madrasser for hele kroppen fra retningslinjene for forebygging og behandling av trykkskader 2025), av Sharon Maris, direktøry for Global Medical Affairs for Pressure Injury Prevention hos Arjo AB 

Siden 2009, har Prevention and Treatment of Pressure Ulcers/Injuries: Clinical Practice Guideline (Forebygging og behandling av trykkskader: retningslinjer for klinisk praksis) blitt utviklet i samarbeid mellom European Pressure Ulcer Advisory Panel (EPUAP), National Pressure Injury Advisory Panel (NPIAP) og Pan Pacific Pressure Injury Alliance (PPPIA) i samarbeid med tilknyttede organisasjoner. 2025-utgaven, som for tiden er tilgjengelig i betaversjon på nettstedet for internasjonale retningslinjer, presenterer oppdaterte evidensbaserte anbefalinger og uttalelser om god praksis, sammen med implementeringshensyn, oppsummeringer av evidens og diskusjon. 

Se webinar 

Kontakt en ekspert 

Litteratur
  1. National Pressure Injury Advisory Panel, European Pressure Ulcer Advisory Panel og Pan Pacific Pressure Injury Alliance. Repositioning for Pressure Injury Prevention. In: Prevention and Treatment of Pressure Ulcers/Injuries: Clinical Practice Guideline. The International Guideline: Fjerde utgave. Emily Haesler (red.). 2025. [cited: 07/05/2026]. Tilgjengelig fra: https://internationalguideline.com 
  2. National Pressure Injury Advisory Panel, European Pressure Ulcer Advisory Panel og Pan Pacific Pressure Injury Alliance. Full Body Support Surfaces for Prevention of Pressure Injuries. In: Prevention and Treatment of Pressure Ulcers/Injuries: Clinical Practice Guideline. The International Guideline: Fjerde utgave. Emily Haesler (red.). 2025. [cited: 07/05/2026]. Tilgjengelig fra: https://internationalguideline.com.