You are visiting a website that is not intended for your region

The page or information you have requested is intended for an audience outside the United States. By continuing to browse you confirm that you are a non-US resident requesting access to this page or information. Switch to the US site. 

Helsemedarbeiderveiledning

Blodpropp i bena er en vanlig og nokså alvorlig tilstand som hvert år rammer millioner av mennesker over hele verden. Det positive er at tilstanden forholdsvis enkelt lar seg forebygge, med riktige medisiner og forebyggende tiltak.

Hvorfor er blodpropp så bekymringsfullt?

Blodpropp i bena er ubehagelig og smertefullt. Det oppstår vanligvis i leggen eller låret, og komplikasjonene kan potensielt være alvorlige. Hvis et fragment av blodproppen skulle bryte løs og komme til lungen (lungeembolisme), kan det være dødelig. Lungeembolisme er årsak til flere uventede sykehusdødsfall enn noen annen tilstand.

Selv et enkelt tilfelle av blodpropp kan etter hvert medføre komplikasjoner, deriblant kroniske bensår som ikke blir bra, hos opptil 50 prosent av pasientene [1].

Hvorfor oppstår blodpropp?

Når du har hatt en operasjon eller sykdom, kan blodet bli tykkere og mer klebrig. Kroppen reagerer naturlig slik for å forhindre at sår eller betente områder ikke blør for mye. Ulempen er at dette også får koagler til å danne seg i de dype venene i benet. Hvis du beveger deg lite, blir blodomløpet i bena langsommere, noe som også kan få koagler til å danne seg. Dette er grunnen til at det er så viktig å få igjen bevegeligheten etter en operasjon eller sykdom.

Hvem er utsatt?

Enkelte er mer utsatt for blodpropp, f.eks. folk på sykehus som har hatt operasjon, folk som ikke kan gå rundt, og folk med genetisk tendens. Men det kan skje hvem som helst.

Hva kan jeg gjøre for å unngå blodpropp?

De viktigste forebyggende tiltakene fokuserer på å opprettholde blodomløpet. Selv om du ikke kan gå, kan du gjøre andre ting for å hjelpe. Men hør med legen først, slik at han eller hun kan anbefale egnede øvelser for deg.

Trekke pusten dypt. Dette trekker blod inn i brystet, slik at omløpet blir bedre. Det har også andre fordeler. 

Legge opp bena. Tyngdekraften får blodet til å strømme enklere fra bena når de ligger på en krakk, eller når fotenden på sengen er litt hevet. 

Gjøre benøvelser: Du kan gjøre disse mens du ligger i sengen eller sitter i en stol. Vanligvis gjentar du dem flere ganger i timen. Det er viktig at du kommer deg opp og begynner å gå så snart du klarer det.

Legen kan også foreskrive medisiner (tabletter eller injeksjoner) for å redusere blodlevring, eller du kan få egne elastiske eller oppblåsbare sokker.

Du finner mer informasjon i avsnittet om behandlingsalternativer [lenke til siden] eller ved å laste ned Arjos pasientinformasjonsbrosjyre.

Litteratur

1. Kahn SR, Solymoss S, Lamping DL et al. "Long-term Outcomes After Deep Vein Thrombosis: Postphlebitic Syndrome and Quality of Life." J Gen Intern Med. 2000; 15(6): 425–429.